Nå har jeg hatt sommerferie en stund, og spør du meg har jeg absolutt gjort det minste mulige ut av den. JEg har badet, slappet av, lagt meg sent .. og stått opp sent.
Men nå er det slutt på latskapen. Imorgen bær det til Voss, der jeg skal på rafting, og andre 'ekstremsportsaktiviteter'. Så nå, som vanlig da vi skal ut å reise, løper mamma rundt i ring og leter og pakker og stresser og kjefter. Pappa bekymrer seg over at vi aldri kommer til å komme oss av gårde imorgen tidlig. Vi har nemlig et tog å rekke.
Så mens jeg pakker, så tenker jeg på hvor mye tull som er viktig for meg.
Jeg har bladet mitt 'Tique Catwalk', som jeg har lest om og om igjen, men likevell så er ikke dagen komplett uten at jeg ihverfall har tittet en gang gjennom det. Det er noe med 'Etros, Guccis og Sonia Rykiel' design, som bare slår meg i ballene (som jeg ikke har). Jeg må ha med dagboken min. Ikke fordi at jeg nødvendigvis skriver i den, noe jeg ikke gjør, men fordi der står det alt jeg skal, og ting jeg må huske på. Den er livsviktig. Så må jeg ha med hvertfall fire par sko. Ikke spør meg hvorfor, men jeg liker å ha litt å velge i. Jeg må ha med stressballen, som jeg fikk så jeg ikke skulle snakke så mye i timen på skolen, jeg må ha med sort og rød neglelakk og tre par solbriller. Og i tillegg til dette, alle klærne. Ting skal ordnes og matches, og jeg vet jo hva jeg liker og hva jeg vil ha på meg, men jeg kan på ingen måte ta med alt.
For et par timer siden da jeg sa til pappa at jeg skulle gå opp å pakke sa han ordene jeg har fryktet for så lenge. 'Pakk lite, enkelt og nett. Du får bare ha en koffert, eller denna røde bagen din. Ikke begge deler.' Hjertet mitt slo ti ganger fortere enn vanlig, og jeg så for meg alt jeg ikke kunne ha med. Det var nesten som om noen jeg kjente døde. Men nå som jeg har begynt, skrevet opp lister over hva jeg trenger og presset ting ned i den røde bagen (fant ut at den var større en trillekofferten) , er det ikke så ille. Jeg er stolt!
Så nå skal jeg, se privat practice, pakke ferdig, jogge og legge meg. Jeg skal jo tross alt opp fem i morgen tidlig. Så, I'll catch up on u. Sees om en drøy uke ;)
8. juli 2008
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar