Dagens hippier og sånn derre'

Hun lille hippieungen, der!

Helt siden jeg var liten og søt, skulle jeg bli hippie når jeg ble stor. Og, jada, jeg vet, at når man er født tidlig på 1990 tallet, så er det ingen selvfølgelighet å ville bli hippie. Men for meg, så. (er bare født et par 10år for sent)
Når man ser på disse fantastiske fenomenene av noen filmer, fra 1950, -60, -70 tallet, så er det første som slår meg er disse utrolige klærne! Og for ikke snakke om fargene! Og denne enkle humoren, som slår like godt ann hver gang. Og jeg mener, bortimot ALLE liker filmer som Austin Powers og Grease. De er jo utrolige!
Problemstillingen er at 2008 er langt fra 1960, og denne utrolige rasen, er nok mer eller mindre utdødd. Ingen ekte hippie ville overlevd i dette moderne samfunnet, der alt skal
være vanskelig og perfekt. Verden idag er mer komplisert! Fordi vi tenker for mye!

Det finnes selvfølgelig etterkommere av hippier, men det blir litt som at etterkommerne av indianere, har vært nødt til å tilpasse seg dagens samfunn. Uansett tror jeg at til en viss grad, så finnes det ennå små-hippier, men kalt denne merklige fellesbetgnelsen "ungdommer". Nå skal jeg ikke slå alle tenåringer under en smekk, men noen av oss, har ofte kastet fra seg en stor del av hemningene som vi er påbelagt og ofte ser vi på ting litt mindre komplisert, og bekymrer oss litt mindre. Nå skal jeg ikke si dette for sikkert, i og med at jeg ikke levde på 60-tallet, men jeg tror at inni nesten alle mennesker, langt inni, så er det en liten hippiedel, som bare vil gå rundt, høre på musikk, og slippe all denne problemstillingen.
Og jeg tror at de fleste ville ha godt av det. Så derfor, ungdommer og godtfolk,
gjør denne tiden der vi nærmest lever av å ha det gøy, så lang som mulig, behold den
gjerne for hele livet!
Men nå skal jeg gi meg og skrive, og lese blader, høre på virkelig høy musikk,
og gi f... i omverdenen!
~Elisabeth, today by look, hippie by heart.